Så var det min tur til å opprette en blog. Laget adressen for noen måneder siden, men kom meg liksom ikke igang. Idag fant jeg ut at det var på tide å oppdatere hjemmesiden, og dyttet meg selv såpass i rævva at,- her er jeg.

Idag er det bursdagen til Buffy. Idag hadde hun blitt 8 år gammel. Merkelig, det er over 1 år siden jeg avlivet henne, men fortsatt tar hun så stor plass i hjertet mitt. Ser på bilder av henne og innimellom kommer tårene, og idag er lyset tent på plassen hennes, mellom urna og bildet av henne. Det skal brenne til jeg går til sengs i kveld.

Som sagt, savnet er stort, selv om Bridie er på plass og virkelig er den rette til å få tankene over på noe annet.
Det har nå gått 4,5 mnd siden Bridie kom til oss, og jeg blir bare mer og mer fornøyd med den bikkja for hver dag som går. Selv om hu kan holde oss våkne en hel natt fordi hu ikke sover i  buret sitt, løpe over bordet fordi det er for kjedelig å gå rundt, danse swing mellom beina mine så jeg nesten går på snuta, og alt dette blir godtatt fordi hu hele tiden løper rundt med et fårete glis rundt kjeften som sier: “Hei, ser du! Jeg har det gøy! Kan’ke bli sint på meg for dette vel?”. Og hu har rett… Man KAN ikke bli irritert for noen med så høy livsglede som Bridie. Og til tider kan man trygt si hu overlever på sjarmen.