Diskriminering og fordommer

I går var vi en liten tur på Hamar og Villmarkmessa i Vikingeskipet. Rune med Ozzy og Lita, Lars og meg med Bridie og Gry. Og det var en intr opplevelse må jeg si…..

Da man først reiser på et sånn sted, så er det jo (i min verden) en selvfølge å miljøtrene hunder. Så først ute var det Lita og Gry sin tur til å bli med inn.

Lita - Staffordshire Bull Terrier valp på 14 uker

 

Gry - Australian Shepherd på 3,5 år (snart)

 

Vi rakk vel ikke komme innenfor porten engang før noen kastet seg over Gry for å hilse litt. «Jeg har hatt en sånn en nemlig… Måtte la den slippe for litt siden, den ble lam». Jeg lurer fortsatt på om det egentlig var en border collie han hadde, ikke en aussie. For «jøss, har du kupert halen på han?» Ja, de tror visst alle at Gry er en hann.

Dette var vel egentlig Gry sine 15 minutes of fame, for videre innover på turen måtte hun se seg slått av verdens søteste lille Lita. Folk tråkket  jo nesten over henne, for å hilse på den «åååååååå så søøøøt hun er!!!! Hva ER det for slags rase?»

Greit nok det. Da fikk vi tid til å trene på farlige hansker, barnevogner, mannfolk og til tider skumle damer. Og plutselig kom det en unge eller to snublende over Gry og bare MÅTTE gi henne en klem da. Sånn er jo virkelig koselig!

Men Lita? HUN fikk sin sosialisering, og jeg tror jammen Rune fikk sin dose også jeg. For overalt dukket det opp «åååå, kan vi få hilse?» «ååååå, den var jammen søt, hva er det for noe?» «ååååå, hvor gammel er DEN?» Og Lita? Hun tok det hele med høy haleføring, logrende som bare en valpetass kan og helt tydelig ikke påvirket av noe som helst!

Etter EN runde inne i skipet var nok både Lita og Gry temmelig slitne. Gry av å ha overlevd alle de skumle hanskene som kunne angripe henne, faren for å bli skutt ved passering av luftgeværskytingen, redsel for barnevogner som kunne kjøre på henne og ikke minst av å stirre meg i senk for å få godbiter og gjøre «det rette» hele tiden. Hun tørr jo ikke helt handle på egenhånd den lille snuppa der.
Lita på sin side var sliten av alle menneskene som ville klappe og kose, potensielle neser å ta en jafs av, passe på en skeptisk Gry når man passerte hansker og kanskje en utstoppet bjørn som kunne spise dem opp. Lita tok ALT på strak labb hun, og jeg tror faktisk Gry syns det var godt å ha en sånn stor og tøff valp å stole på.Og ja, man kan faktisk bli utslitt av å ha gamle damer, unger, småbarns mødre osv til å tafse på seg. For det var vel ikke vanskelig å se hvilke kategorier som bare MÅTTE frem å hilse på den «ååååå så søt den er» valpen!

Så var det tid for «vaktbytte». Gry og Lita ble plassert i hver sine biler for å tenke på alt det store de hadde opplevd, og Bridie og Ozzy fikk ta over plassen i andre enden av båndene våre.

Ozzy - Staffordshire Bull terrier, 3 år gammel.

Bridie - Australian Shepherd, snart 8 år gammel

 

Jada, vi kom så vidt innenfor porten denne gangen også, før noen kastet seg over Bridie for litt kos. «Å? hva er det for slags rase? Har hun (!!!) mistet halen sin?» «Åååå, den hadde pen farge! Men, hva har skjedd med halen hennes?» «Det der er en sånn tolling retriever, er det ikke?» Og Bridie solte seg i glansen av mennesker som elsket henne, ville tafse på henne, lo litt av henne og bare MÅTTE ta på henne. Og da hun i tilegg etter hver kos av et fremmes menneske fikk belønning av meg, så var vel dagen komplett?
Hun tok alt på strak labb som vanlig, går den flotteste «foten» ved kommando, selv om det er mennesker overalt og lar seg ikke distrahere av digre utstoppa fjelløver, bjørner eller annet. Bridie er vandt med det meste hun, og takler det strålende!

Men, foran oss gikk Rune og Ozzy…. De første som «kastet» seg over Ozzy var bekjente, og folk som allerede elsket rasen. Senere kunne vi som gikk bak bare observere fordommene som lyste….. En bestemor sa til sitt barnebarn «Den hunden der er farlig! Den må du passe deg for». En mann som gikk med sin kone, dyttet forsiktig konen over på andre siden av seg i møte med Ozzy, slik at han kunne forsvare henne mot den farlige kamphunden, antar jeg. En eldre dame var vel mer ærlig kanskje, og sa så fint rett ut «Jeg likte bedre den forrige du kom med» så lo hun litt. Og det er vel kanskje greit 😉
Vi så tydelig en forskjell i hvilke typer mennesker som ville hilse denne gangen. Og spørsmålet var aldri «hva er dette for rase?»,- det ble heller «Er denne lovlig da? Eller er det en sånn derre amstaff?» (Jeg kan forstå denne da… Ozzy er en stoooor staffe, men han er fortsatt en staffe….)

For en verden full av fordommer vi lever i!

Ozzy på sin side brydde seg nok lite om hva menneskene rundt han tenkte. Han var mer opptatt av alle de farlige utstoppa dyrene som kunne spise han, eller alle de farlige spekepølsesjappene som kunne lage pølse av han (?!?!). For joda, en ting er jo at han reagerer på pels eller skinn som ligger her og der, men dyret gneldret jo faktisk på spekepølsene også. 😛 Og Bridie gikk 3-4 meter bak og måtte støtte han i hvert eneste bjeff han kom med, inntil hun kom frem og så at det bare var tull det han bjeffet på.

Så atter igjen 2 slitne hunder. Men på vildt forskjellige grunnlag. Og jeg kan bare (som tidligere schæferhundeier) konkludere med at jeg er glad jeg har to søte hunder som er både kosbare og trivelige å ha med seg på steder med så mye folk. Og at det rett og slett er utrolig intr å observere andre menneskers holdning til forskjellige raser.

Publisert i Uncategorized | 15 kommentarer

Agilityhelg på Moelv

Lørdag reiste vi til Moelv for å være heiagjeng for Anett og Indy, og Tommy og Sheriff. Sykt mye folk, forferdelig kaldt, men veldig trivelig 😉 Og gratulerer så mye til Anett og Indy med en super debut og første napp i Agility 1S!!

Her er noen filmer fra dagen. Desverre husker jeg ikke resterende resultater……

 

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Pumavalper!

Det er sjelden jeg har så lyst på valp som akkurat nå….. Et avkom etter verdens beste Puma og en langhåret skjønnhet av en schæferhanne er jo dømt til å bli bra. Men nei, fornuften må seire. Tiltross for at valpen jeg falt totalt for fortsatt er ledig… *miff*

Men, bilder kan man også kose seg med!

 

Atter en liten Nikonbaby 😛

 

 

 

Og her er snuppa som fortsatt er ledig da.... *sukk*

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Valpetafsing i Sverige

Siden det er snakk om at det kanskje skal flytte en liten staffetispe til Dokka og inn i vennegjengen, så ble det Sverigetur på oss denne helga.
Rune og Ozzy har nemlig tenkt å få en liten dame inn ihus som skal få bestemme over dem.

I fjor sommer var vi på besøk hos Kennel Joddricks i et håp om at det skulle bli født en liten rød tispe til Rune der. Desverre ble det ikke sånn, så det hele ble midlertidig lagt på is. Til det kom frem at samme hannhund som ble brukt hos Joddricks nå hadde blitt far til et kull på 9 røde valper hos kennel Little Frogs!
Siden vi allerede hadde hilst på og falt helt for Chess, så måtte vi jo ta turen for å hilse på hundefamilien her.

Rune bestilte hotell og vi fylte opp stakkars lille Magda med 3 hunder i bur og 3 voksne, samt bagasje og satte nesen mot Kungsälv i Sverige.
Var fremme hos Eva og Little Frogs gjengen i 16 tiden og ble kjapt overfalt av en flokk herlige staffer. Og mens vi nesten snødde ned (første skikkelige snøfallet i Kungsälv denne vintern) så trippet vi på trappa i påvente av å få tafse på 9 herlige valpetasser på 5 uker!

Og yepp, tipper det tok ca 2 min fra Rune fikk lille søte snuppa som Eva hadde sett ut til han i fanget, til alt var bestemt. 😛 Lille Little Frogs Venta Vendimia blir landing!!!

Little Frogs Venta Vendimia aka Lita, har allerede okkupert fanget til sin nye matfar!

 

Vær hilset, Besøkende fra O' store utland!

 

Hos kennel Little Frogs var hele hundefamilien med i oppdragelsen av valpene, og det var virkelig moro å se hvor lite valpene brydde seg om en halvgretten oldemor eller en vimsete «onkel» som valset over dem. Kanskje Lita tilogmed vil tåle å bli tråkket i bakken av mine to galskaper etterhvert?

Bestemor Gunnel tar en tur innom valperommet

 

"Heisann! Hvem er så dere??"

 

"Uæææææ, mine nye venner sier du????"

 

Lille Lita sovnet i hånda mi

Mamma Quta fikk ligge alene i valpekassa. Valpene syns det var mer spennende med besøk de.

 

Tidlig krøkes som god puppehund skal bli, eller no sånn 😛

 

Evnt kamphunder var det kanskje 😛

 

Men den som sover, synder uansett ikke. Og kan man la være å bli forelsket i dette?

 

Jafs!

 

"Onkel" Basil og valpetass

 

Rune har besøk av Mormor Gunnel, Oldemor Majken (liggende) og "tante" Helga.

 

Mens Lars ble god venn med pippippen (som jeg desverre ikke husker hva heter). Uansett, den mest oppdratte pippen jeg har møtt! Som faktisk tisset og bajset på kommando, I TOALETTET!

 

Lille Lita (Ford)

 

 

Etter rundt tre timer på gulvet med valpetasser og herlige voksne, så fant vi ut at det var på tide å la Eva få lørdagskvelden i fred for innpåslitne valpekjøpere, så vi fant veien tilbake til Kungsälv og hotellet. Tuslet en tur med hundene i sentrum (siden mine to beist fant det for godt å stikke av der vi slapp dem løs…. grrrrr), før vi fant en pizzasjappe og endte opp på et helt ok, stort hotellrom med pizza, cola og slitne hunder.

Natten gikk imponerende bra, selv uten bur til noen av hundene. Gry kastet opp litt på kvelden, og jeg så for meg en helvetes natt med spying og null søvn, men det roet seg og alt gikk strålende.

Ligge i senga på hotell er vel alltid lov, eller?

 

Søndag var det tidlig opp for å få med seg frokosten, før vi satte nesen mot Norge igjen. Første stopp ble i Kungsbäcka, da det var prat på å stikke innom Laila og Kennel Joddricks for å si hei. Desverre var Laila borte, så det besøket blir utsatt til neste sverigetur, men vi benyttet sjansen til å gå en vintertur ved Bohus festning. Men jeg må vel si at stedet er langt flottere på sommeren!

Tur opp til Bohus festning.

 

Trekløveret

 

Tur rundt Festningen.

 

Uhm, ehh ja.... Gry!

 

 

 

Valpen vår!

 

Ca kl 22 var vi hjemme igjen, og turen gikk imponerende bra. Hundene fikk markkur før vi passerte grensen, vi fikk handlet noe snop og Magda klarte brasene med både full oppakning og skikkelig drittvær.

Takk for en flott tur, Rune! Vi gleder oss til neste gang! 😉

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

2011

Yepp, så er jeg tilbake da, og vi er i 2012!!! Men først trengs en liten oppsummering av 2011.

Nå har vi jo bodd i Østsinni i litt over et år og vi stortrives! Desverre fikk vi ikke startet oppussingsprosjekter i vår/sommer som var bestemt pga forsikringssak og ufattelig trege folk, men selv om ting ble utsatt 7-8 mnd, og rekkefølgen på prosjektene endret, så er vi nå godt igang med den enkle oppussingen av gang, to soverom og vindfang i det minste. Og bilder av dette vil komme etterhvert. Så får heller de store prosjektene som bad/vaskerom o.l vente til sommeren igjen. Den kommer vel plutselig den og!

Det siste innlegget mitt her i bloggen i 2011 var om vårt besøk av Muskat og hennes kattunger. Og jada… Du har nok gjettet rett. Det var absolutt ikke alle disse nøstene som reiste herfra. 😛

Da kattungene var 10 uker gamle flyttet Muskat til Dyrebeskyttelsen på Lena, men hun ble ikke der mange dagene før hun ble adoptert. Og jeg håper hun har det fint enda.

To uker senere var det tid for lille svarte Sàmi å flytte til sitt nye hjem på Raufoss, der hun fortsatt bor og har det fint sammen med Fia, en 6-7 mnd eldre pusejente.

AdiTass og Lussi var planlagt å flytte til mamma og pappa på Trevatn, men NOEN hadde visst glemt hvordan det var å ha kattunger i hus, så etter at de små djevlene hadde vært på besøk i 3 timer, så kom de i retur til meg med et «beklager, vi kan ikke ha katt vi…..»
Så nå bor de hos oss gitt. Det går jo ikke ann å bare finne nye hjem når man er blitt SÅ glad i dem? Så ja…. Nå er det 6 katter i hus her…..

Deler av grunnen til at det er blitt lite blogging på meg i 2011 er at jeg rett og slett fikk meg jobb. Nå I januar kan jeg skryte av å ha vært ansatt ved Vestre Toten Dyreklinikk i 1 år og jeg stortrives!!! Merker fortsatt at det er slitsomt med jobb, men det går så lenge kollegaer og arbeidsmiljø er som det er. Jeg får ikke fullrost det! Og i tilegg får jeg jobbe med det som betyr mest for meg her i livet. Nemlig dyr. Pr nå er jeg «kun» vikar, men går sjelden lenge mellom hver gang jeg er innom for noen dager.

I 2011 er det også små endringer i bilparken vår. Land Roger ble solgt på vårparten, og vi reiste til Kristiansand for innkjøp av en Range Rover istedet. Denne har gjort at også jeg har fått virkelig opp øynene for off road, og du skal ikke bli overrasket om du ser meg kjøre rundt i løypene i Elvedalen med denne. (Bare «mekanikeren» i huset får bilen til å gå igjen :P)

Kjøre sakte ut på en "bro".......

...som plutselig vipper!!!! Ja, det er jeg som kjører, og fy pÅkker så rått!

I tilegg til at Roger ble solgt, Krokanrullen ble sendt til Høgger’n og stakkars Myrull ble brukt som delbetaling på Range Roger – aka Brygga, så er det siste tilskuddet i parken,- Lille Magda.
Magda er en Mazda 323 som vi fikk kjøpt billig av mamma og pappa. Hun er den nye arbeidsbilen og har vel iallefall foreløpig vist seg å være til å stole på. Vi håper det fortsetter sånn. Myrullen ga oss jo grå hår til tider, så…..

 

På vårparten meldte jeg meg på kurs i Spesialsøk sammen med Bridie. Og vi hadde en super helg på kurs sammen med Anniken Svensson fra Hundcampus hvor vi lærte utrolig mye, og i tilegg hadde det super koselig sosialt på lørdagen.

Jeg prøver å gjøre Bridie intr i glassene med duft

Så fikk Bridie finne de rette duftene i brettet etterpå.

Og lek på Dokka stadion med SprettNit...

 

IdeFix

 

og verdens søteste kÅkker Finn!

 

Påsken 2011 fikk Bridie og Gry et nytt bekjentskap i familien. Lille Jack Russel terrieren Luna! Der og da var jeg neimen ikke sikker på hva mine gale tufser synes om den nye lille tingen, litt usikker på om de i det hele tatt skjønte det var en hund, men hun ble ikke spist i det minste! 😛

 

Påsken innledet også forøvrig badesesongen for noen…..

Mitt søskenbarn Jens.....

 

Mens andre drøyde denne delen av gleden med Trevatna til litt uti juli….

 

 

Enda en ny ting i livet vårt i 2011 er Toten Fotoklubb! Sammen med Alexander prøver vi å komme oss til Kapp Melkefabrikk annen hver onsdag for å delta på møtene. Og her har vi lært mye. Både Alex, jeg og Lars tror jeg. Og vi har iallefall hatt det mye moro med kamera! Både i studio og utenfor veggene.

 

 

 

 

Sommerferien bestod av turer både hit og dit! Gry og jeg ble med en tur til Sverige for å hilse på denne flotte herren her blandt annet

Og tar jeg ikke helt feil flytter et av hans avkom til distriktet i løpet av 6-7 uker 😉

Gry fikk kost seg på tur med mor alene, og måtte stå litt på egne ben, istedet for å bare stå på Bridie sine. Og det gikk super flott! Vi hadde en strålende tur!

 

Senere gikk turen til Vestlandet. Vi besøkte slekt og venner i Ålesund, og fikk med oss Geiranger og mye annet flott på veien hjem. Og med strålende vær til vi nærmet oss hjemme, så kan man ikke klage!

I tilegg har vi vært på Forumtreff, Landstreff og Høsttreff i regi av Land Rover Klubben, hvor i rett og slett regnet regelrett bort, vi har vært på utstilling med Gry og ble slaktet 😛 , vi har vært på Roger Waters konsert i Oslo, vært fotograf på gjeterkurs, Bridie har skadet seg og blitt lappet sammen av Veterinær Jens Skaug, vi har vært på hytteturer og ellers det vi vanligvis pleier å gjøre i løpet av et år. Og vi har det forbasket bra! Alle sammen!

Så helt tilslutt…. En kjapp update om alle beboerne i Linna Zoo.

Bridie: Har slitt litt med smerter i rygg, men behandling med catrophen har hjulpet. Pr nå får hun metacam for betennelser i skuldre, men dette ser ut til å være på bedringens vei. Hun skadet seg på et isflak i høst, og måtte sy syv sting i lysken, men dette har ikke gitt noen men. Hun har passert 7,5 år nå, og begynner å bli en voksen dame, med ører som virker når hun vil.

Gry: Fylte 3 år i november, men er fortsatt Lille Gry i hodet, selv om kroppen sier «kjempe gry». Hun prøver seg til tider på Bridie, spesielt i forbindelse med løpetiden, så tiden vil vise om det blir et oppgjør her eller ikke. Ellers er hun den gode gale Australske Synge Grevlingen vår!

Psycho: Passerte 8 år i sommer. Har slitt en del med urinkrystaller og urinveisinfeksjon i høst, men HÅPER og krysser fingrene for at ting er bedre nå etter at runde to med ab. er avsluttet. Men merker at han begynner å bli eldre ja.

Lucifer: er den samme som før. Bare TYKKERE!!! Siden kattungene kom i hus har han spist og spist. Og spist enda mer. Nå er han en snøball, ikke en slank, nesten tynn, Lucifer. Men ellers seg selv lik. Rar som alltid.

Iblis: Er blitt en enda tøffere katt med tiden. Nå kan han komme for kos mens vi har besøk. Så lenge det ikke er hunder med.

Sitri: har det desverre blitt motsatt med…. Stress i forbindelse med flytting og et hus som alltid er i kaos har gjort godgutten vår nervøs. Han taklet veldig dårlig å ha Muskat i huset her, og det gjorde utslag i Feline Alopecia. Hårløse flekker på kroppen. Men dette er gradvis blitt bedre. Så sant det ikke skjer uforutsette ting. Nå som vi pusser opp og ting står på hodet, er flekkene tilbake. Og han er en stresset katt. Jeg håper det roer seg når vi blir ferdige med rot osv her.

AdiTass: En avnykomlingene har vokst inn til en stor slask av en katt, men er en herlig fyr. Har egne meninger, men bare man diskuterer litt med han, så blir mine meninger også hans 😛

LussiTuss: Søstra til TassTass er en dame! Og her nytter det ikke med diskusjon for å få henne til å endre mening. Så hun får lov å være dame, i et mannsdominert kattemiljø 😛

De 8 beinte har det bra, ingenting nytt der. Det samme med de x-antall 6 beinte som bor på vaskerommet. Og da det kommer til oss to-beinte tror jeg jammen ting er bra der også 😉
Lars: jobber fortsatt på Raufoss og pendler dit hver dag. Er en kjempeflink hobbysnekker på fritiden og har mer eller mindre gjort alt av oppussingen vår hittil alene. Og han sier iallefall at han er glad for at vi flyttet 😉

Og jeg…. Jeg hadde engang en drøm…. JEg ville bo på landet, langt unna biler og bråk, jeg ville jobbe på en dyreklinikk, jeg ville ha mulighet til å ta inn katter for dyrebeskyttelsen for å hjelpe der jeg følte jeg kunne hjelpe. Og jeg ville begynne å kjøre off road.
Så hva gjør jeg nå??? JO, jeg lever ut den drømmen! Ikke ante jeg at det skulle være så slitsomt, men jeg lever i min egen drøm. Og fy flate så deilig det er!!!!!!!

Godt Nytt År alle sammen!!!!

Og jeg håper jeg virkelig for første gang skal klare å holde nyttårsforsettet mitt…… Å blogge mer.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | 6 kommentarer

Kattebebiser!

Muskat har vært her i ca 2 uker nå, og allerede onsdag den 2. var jeg sikker på fødselen var i gang. Men hun lurte oss, søte snuppa.

Muskat i fødekassa si på onsdag

Store magen, som hele tiden ville ha kos

Idag derimot var det ikke lenger tvil….

Vi satt på stua, så på tv, og hørte en merkelig lyd fra katterommet. Skjønte ikke helt hva det var, og så like gjerne ferdig programmet på tv. En snau time senere derimot tuslet jeg inn for å se til vesla, og der var fødselen allerede godt igang.
En helt svart liten lodott hadde allerede blitt født, og når vi kom inn var kattunge nummer 2 på vei ut.

Muskat så ut til å være glad for selskapet vårt, og koste like mye med oss som hun tok vare på både ungen som var på vei ut, og den som allerede hadde kommet.

Et tåredryppende «moment» kan man si. En katt som stolte SÅ på oss, og som gledelig viste frem barna, og de små små pelskrekene som krøp rundt i kassa og fant puppen på første forsøk.

Kattunge nr to kom seg helt ut, morkaken ble fortert, og baby ble vasket etter alle kunstens regler. Og det tok vel bortimot 1 time før vi så det skulle skje noe igjen.
Denne gangen hyyylte Muskat når babyen kom ut. Og vi så fort grunnen. Han var diger!!! En stor slamp i forhold til de to første.
Og etter en liten titt så ble det konkludert med at resultatet var 2 jenter og 1 gutt.

Og det ble med de tre. 🙂

Store slasken av en katt. Sistefødte.

Vise stolt frem babyene sine 🙂

Pupp 🙂

AdiTass, eneste gutten

Lille Lussi, jente nr 2

Og Sàmi, den førstefødte. Også jente

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Tur nedover linna og aking

Flott vær, aktive hunder og tur i nærmiljø.

Snøball?

Nei, undercover tennisball!

På kvelden kom bror til Lars og onkelunger en tur for å ake i bakken oppi toppen av Linna her.

Anders

Aleksander

Og Lars, den største ungen av alle 😛

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer