Buffy av Zantrass
30.05.1999 – 20.02.2006
Buffy ble født den 30. Mai 1999 og kom snublende inn i livet vårt i slutten av juli, 8,5 uke gammel, liten og svart og soon to be vårt nye familiemedlem. Buffy var vår første hund, og mitt «alt». Gjennom nesten 7 år fylt av gleder og like mange tårer fulgte hun i beina mine, og kommer for alltid til å stå mitt hjerte nærmest. Her er minnene om henne, Buffy av Zantrass.
Buffy, dagen etter hun kom til oss. Denne leka fulgte henne gjennom hele livet.
Lille søte snuppa med et ståøre.
4 mnd gammel og opplevde snø for første gang.
Og siden elsket hu den
Vi fikk også testet ut agility, og bikkja hadde fart i rævva hu. 😉
Og ellers gjorde hu jo alt vi ba henne om. Og fotomodell? ja gjerne 😉
Og standard Buffy.. Ute på tur måtte alt som kunne bæres og tygges på,
tas med hjem. Det blir mye søppel av sånn:-P
Buffy og Psycho i full lek
Og gjørme bad var godt for hud og pels, syns Buffy
og siste bildet av jenta mi…
20.02.2006 fikk Buffy sovne inn i armene mine på Vestre Toten Dyreklinikk. Savnet er stort etter en veldig god venn.
If it should be that i go frail and week
and pain should keep me from my sleep
Then you must do what must be done
For this last battle can’t be won.
You will be sad – I understand
don’t let your grief then stay your hand
For this day more than the rest
your love and frendship stand the test.
We’ve had so many happy years
what is to come – can have no fears.
You’d not want me to suffer so,
when the time comes, please let me go.
Take me where my needs they’ll tend
only stay with me until the end.
And hold me firm and speak to me
until my eye no longer see.
I know in time you too will see
it is kindness you do to me.
Although my tail it’s last has waved
from pain and suffering i’ve been saved.
Don’t grieve that it should be you
who has to decide this thing to do,
We’ve been so close, we two those years
don’t let your heart hold any tears
Schnappi
12.05.2005 – 25.02.2008
Schnappi flyttet inn til Lars sommern 2005 da han var 12 uker gammel. Opprinnelig bygutt, men kommende totning. Schnappi var en ekte KATT. En skikkelig jeger, både når det gjaldt mus og fugler utendørs, men også pizza og annen mat innendørs…. Gjerne tatt ut av fingrene våre da maten var på vei inn i kjeften.
Schnappi godtok fint å få huset fylt av både katter og hund, og levde et flott liv som både ute og innekatt den korte tiden han fikk hos oss.
Schnappi har alltid slitt litt med verk fra nesen sin, og har gått på et par kurer for dette. Men da han fikk tilbakefall like før jul 2007, så de ikke ut som antibiotikakuren virket noe særlig.
Vi tenkte ikke så mye over det, før Schnappi plutselig en dag fikk store problemer med å puste, og det rant verk ut av nesen hans. Veterinæren ble kontaktet, antibiotika og smertestillende gitt, men kun et lite døgn etter vi oppdaget at pus var syk, tok vi det tunge valget og lot Schnappi forlate oss. Han strevde med å puste, medisinen hjalp ikke, og det eneste humane var å la han slippe….
Et veldig tungt valg, men det eneste rette.
-
Det ble tomt her uten Schnappi. Ingen katt som kastet seg over maten så fort vi gikk 1 meter unna. Ingen katt som hang i sprossene på vindu for å komme seg inn. Ingen katt som sov på toppen av kjøkkenskapet, eller vasket ørene til Bridie. Ingen Schnappi.
Men, vi vet han fikk fred nå, og vi bare takker for tiden vi hadde sammen med han.
Hvil i fred Kjære Schnappi-katt. Du er dypt savnet….
-
-
Anubis Chamsin Lynx
18.10.2008 – 27.01.2009
Anubis kom til oss fordi jeg ønsket en katt til… Jeg fulgte lenge med på annonser på finn, og jeg var flere ganger innom annonsen med de søte orientalerkattungene, før jeg bestemte meg for å sende en mail. Det ble flere mail, og det ble noen krangler med Lars. Tilslutt sa jeg egentlig nei til den ene hannkatten…
Men, jeg klarte ikke helt slå tanken fra meg, og tok det opp med Lars, og jeg fikk tillatelse av han til å kjøpe meg en katt. Noen dager senere hentet vi den søteste lille flaggermuskattungen ever oppi Valdres.
- Anubis 2 mnd gammel
Det tok litt tid før jeg fikk bestemt meg for navnet på lille pus. Men tilslutt var det ikke tvil om at Anibus Chamsin Lynx måtte det bli. Nubis til daglig. Et navn han lærte utrolig fort. Han var redd det meste. Freste på alt. Og døde litt av sjokk hver gang Bridie så på han. Men i løpet av noen få timer hadde han smeltet Lucifer helt, og det tok kun noen få dager før Psycho også var sjarmert.
Bridie var nok alltid sjarmert hu, det var bare ikke gjensidig.
- Bridie var farlig
Men, han skulle ikke få bli hos oss lenge, lille Nubis-katten. Den 27.01, akkurat passert midnatt og dagen da Nubis ble 14 uker gammel, lekte kattene i stua. Og ved et ufattelig tragisk uhell fikk Nubis den ene digre høytaleren over seg når kattene lekte. Og han døde mer eller mindre momentant.
Det er et minne som vi aldri vil glemme. Ei heller en katt det er mulig å glemme. Han rakk virkelig å sette skikkelige spor i hjertene våre den tiden han var her.
- Anubis 14 uker gammel
Det er ubeskrivelig for et savn etter en så liten katt. Og vi vil takke Mamma Nimbus med eiere for den korte tiden vi fikk sammen med Anubis.
Nubis'en
Hakino’s Elros Elendur
08.07.2006 – 14.04.2009
Så kort tid, men så mye kjærlighet… Vi ga deg en sjanse kjære Ero. Desverre klarte du ikke ta den, og du har det best nå. Uten frykten og usikkerheten din. Men vi savner deg veldig. Selv om du kun var hos oss i 2 korte måneder.
Ero
Dette skrev jeg dagen etter vi tok den tunge avgjørelsen… *trykk her* Der ligger det også en liten minnefilm om Ero-gutten.
Takk for den lille tiden vi fikk.
Do not stand at my grave and weep
I am not there, I do not sleep
I am a thousand winds that blow
I am the diamont glint at snow
I am the sunlight on ripened grain
I am the gentle autumn rain
When you wake in the morning hush
I am the swift, uplifting rush
Of quiet birds in circling flight
I am the soft starlight at night
Do not stand at my grave and weep
I am not there, I do not sleep
Do not stand at my grave and cry
I am not there, I did not die…
PsychoLynx.com 